TEKST OG FOTO: MARIANNE RØHME

Før han tok over, arbeidet han på verkstedet til Felleskjøpet i Hønefoss. Der hadde han vært i 15 år.

– Jeg har alltid vært aktiv med i drifta på gården, men det var først de siste årene at vi bestemte oss for at vi ønsket å ta over, sier han.

Tor Kristian er samboer med Lene Løvbrøtte, og sammen har de to barn som nå er to og fire år.

– Jeg trivdes svært godt i Felleskjøpet, men da jeg tok over syntes jeg det var utrolig fint å ha arbeidsplassen hjemme. Jeg ville imidlertid vente litt med å bygge. Da hadde vi fortsatt en retrettmulighet om vi skulle finne ut at vi ikke ønsket å drive gård likevel, sier Tor Kristian, som allerede ved overtakelse hadde plantegningen for nyfjøset klar i hodet.

– Vi tok utgangspunkt i et fjøs, men tegnet om dette mange ganger før vbestemte oss, sier Tor Kristian som planla arbeidet sammen med sin far, Karl Emil Grina.

Karl Emil var også aktivt med i byggeprosessen og bidro med en del av finansieringen. Tor Kristian føler han hadde et åpent sinn da de reiste rundt på gårdsbesøk for å se hvilke løsninger andre hadde valgt.

– Selv om jeg hadde arbeidet 15 år i Felleskjøpet, var vi åpne for alle slags fjøsløsninger med imek fra både Felleskjøpet, Fjøssystemer og andre, men valget falt til slutt på Felleskjøpet, sier han.

Sommeren 2020 hadde Tor Kristian bestemt seg. Han inngikk avtale om bygging av fjøset med Steinar Myhre AS.

– Det var varslet prisstigning, og jeg ble anbefalt å skrive kontrakt og binde prisen for å komme best mulig ut av det. Det angrer jeg ikke på, sier han.

Etter avtaleinngåelsen fikk Tor Kristian det travelt med å sikre finansieringen av løsdriftsfjøset.

– Jeg tok en runde med Sparebank 1 Hadeland og skrev videre en søknad om støtte til byggingen fra Innovasjon Norge. Landbrukskontoret fikk søknaden i midten av desember og 1. nyttårsdag var jordbrukssjefen innom kontoret for å sende inn søknaden. Jeg fikk høre at det kom til å ta 3-4 måneder før vi kom til å få svar, men det gjorde det ikke. Allerede 24. februar fikk jeg tilbud om to milliloner i støtte fra Innovasjon Norge. I tillegg fikk jeg én million kroner fra Lunner Allmenning, sier han.

785A4352
KU-DELEN: Melkekyrne holder til på den ene siden av fôrbrettet, mens ungdyr og kalver står på den andre. I den ene enden av melkekudelen har Tor Kristian tre binger med dypstrø som brukes som syke- og fødebinger. Deretter er en sinkuavdeling med ventende kyr som skal kalve. Nærmest melkeroboten har han fokusavdeling før selve melkekudelen av fjøset.

Tor Kristian Grina
Alder: 37 år
Bosted: Lunner i Hadeland, Innlandet fylke
Sivilstatus: Samboer med Lene Løvbrøtte og to barn

Produksjoner:
✿ Melkeproduksjon i nyfjøset
✿ Framfôring av okser i gammelfjøset
✿ Melkekvote: 355 tonn herav 147 tonn leid
✿ Gras: 400 daa
✿ Korn: 500 daa (hovedsakelig bygg og havre)
✿ Beite: 160-170 daa

785A4391
IDYLLISK: Gården ligger idyllisk til i Lunner på Hadeland. Nybygget ligger på oversiden av tunet og bak fotografen av bildet.

SPADEN I JORDA 12. APRIL

Grunnarbeidet som egentlig ikke skulle starte før nærmere sommeren, ble framskyndet og allerede 12. april var Isachsen Anlegg i gang med å grave.

– Jeg er svært godt fornøyd med Isachsen Anlegg. De brukte bare lokale arbeidere og en nabo av meg, Per Inge Flatla, var anleggsleder. Jeg kan ikke få fullrost dem for den innsatsen de gjorde, forteller han.

Totalt kom grunnarbeidet med sprenging, grus og rør på 1,5 millioner kroner. 10. juni kunne forskalingsarbeiderne fra Steiner Myhre komme og starte arbeidet sitt.

– Det var fire personer her som arbeidet kontinuerlig med støping og forskalingsarbeid. De drev på hele sommeren før plata, ringmuren, tre flytekanaler for gjødsla på hver side, og en tverrkanal til et samlerør ned til gjødselkummen var klart. Totalt støpte de i 15 omganger. 15. september begynte Steinar Myhre å reise stålbygget. Veggene var satt på 20. september og i slutten av oktober var bygget klart for å montere innredning, melkerobot og ventilasjon, forteller Tor Kristian.

Bygget er prefabrikert og veggene ble levert ferdige med stående panel grunnet og malt med ett strøk på utsida, vindtetting, asfalt, 20 cm isolasjon, og hvite baderomsplater på innsida.

– Veggene ble levert ferdige med vinduer og alt. Det var bare å heise dem på plass. Det var spennende dager der alt måtte klaffe på millimeteren. Om forarbeidet ikke hadde vært nøyaktig nok, ville vi fått problemer, men alt gikk over all forventning, sier han.

To dager etter at veggene var på plass, var også sandwichtaket med presset isolasjon på plass, og 16. november ble den første kua melket i melkeroboten i nyfjøset. Tor Kristian hadde valgt en DeLaval VM 300-robot med holdvurderingskamera og celletallsmåler.

– DeLaval har også en VM 310 som har en reproduksjonsdel som kan registrere brunst. Denne koster 150.000 kroner mer enn VM 300. Reproduksjonsdelen kan imidlertid ettermonteres på en VM 300. Jeg valgte derfor å starte med denne for å spare kostnader, og er godt fornøyd med det valget, sier han. 

785A4365
DELAVAL VM 300: Tor Kristian valgte en DeLaval VM 300 melkerobot med holdvurdering og celletallmåling. Han valgte å male veggene i rundt roboten i samme farge som selve roboten

FUKTIG START

Da de startet opp drifta i nyfjøset merket de at det ble svært fuktig i fjøset og det rant vann fra innredninger og vegger.

– Vi hadde på den tida 13 grader inne i fjøset og fikk råd om å skru ned temperaturen noe. I dag har vi åtte grader i fjøset og alt fungerer perfekt. Det er et tørt og godt miljø både for røkteren og dyra, sier han.

Da Yrkesbonden var på besøk i begynnelsen av februar var det fortsatt full vinter på Hadeland, og undertegnede kan rapportere om et fjøs med svært behagelig innetemperatur, lav luftfuktighet og generelt godt inneklima. Ventilasjonsanlegget er fra Bruvik og ble levert av Felleskjøpet.

– Jeg sa til selgeren at han måtte velge noe som var bra og driftssikkert slik at vi slapp reperasjoner og problemer, forteller Tor Kristian.

Innredningen, melkeroboten, fullfôrblanderen på 22 kubikkmeter og den takmonterte fôrutmateren var fra DeLaval.

– Jeg var fast bestemt på å kjøpe fullfôrblander, men var litt usikker på om jeg skulle velge en minilaster til å kjøre ut eller om jeg skulle montere en takutlegger. Kostnadene kom til å bli omtrent like. Jeg valgte da en takutlegger. Denne kan kjøre ut fôr flere ganger i døgnet og stilles inn slik at den deler ut ulike mengder og til ulike tider i de forskjellige sonene. Ungdyra får for eksempel surfôr kun to ganger i døgnet, mens kyrne får fem, sier han.

785A4369.JPG
EGNE LIGGEBÅSER: I melkekudelen har kyrne tre rader med liggebåser med spalteareal imellom. Det er spalter helt fram til fôrbrettet. 

785A4371.JPG
UNGDYR OG KALVER: Langs den ene veggen står ungdyr og kalver oppstallet

BYGDE FOR 34 MELKEKYR

Før nyfjøset stod klart hadde Tor Kristian 24 melkekyr på gården. Nå har han bygd et nytt fjøs til 13 millioner kroner med plass til 34 melkekyr, 14 fokusplasser, 6 sinkuplasser, og 3 syke- og fødebinger med dypstrø.

I fjøset står kyrne på den ene siden av fôrbrettet mens ungdyr og kalver står på den andre. På ungdyrsida er det plass til 35 ungdyr. Tor Kristian har valgt å ikke sette av plass til drivgang bak bingene til ungdyra for å spare kostnader.

– Skulle jeg hatt drivgang bak bingene måtte huset vært tre meter bredere. Det blir fort dyrt. Jeg ser nå at det går svært greit å flytte på dyr ved å lede dem gjennom bingene. Jeg setter da fast dyra i fanghekken og slipper løs de som skal flyttes. Det er uproblematisk, sier han.

Tor Kristian valgte å kjøpe inn 19 drektige kviger da huset var klart. Da kom han raskere opp i full produksjon enn om han skulle satset på egenrekruttering.

– Det er kostbart å ha nytt fjøs. Da vil jeg gjerne utnytte det maksimalt så fort som mulig. I tillegg til å betale for huskostnadene, må jeg også betale like mye for leie av melkekvote uansett om jeg driver for fullt eller ikke, forteller han.

Nedenfor nyfjøset har Tor Kristian oppført en 2400 kubikkmeter gjødselkum. I tillegg er det plass til å lagre 400 kubikk gjødsel i fjøset. Gjødsla vil han kjøre ut med to gjødselvogner; en Moivogn på åtte kubikk og en nyinnkjøpt Fliegelvogn som rommer 11 kubikk. 

785A4375
FULLFÔRVOGN: Tor Kristian har investert i en fullfôrvogn fra DeLaval på 22 kubikk, et transportbånd som frakter fôret opp til takutleggeren som mater ut grovfôr fem ganger i døgnet til melkekyrne og to ganger i døgnet til ungdyra.

INNFLYTTINGEN

Tor Kristian er svært godt fornøyd med fjøset. Alt har fungert bra, men det var noen arbeidskrevende dager å skulle venne til kyr, som hadde stått på bås hele livet, til å skulle bruke melkeroboten.

– På innflyttingsdagen ble alle kyrne melket i gamlefjøset på morgenen. Deretter frakter vi dem gruppevis opp til det nye fjøset på dyrehenger. Ved ankomst plasserte vi dem først i dypstrøbingene. Her stod de til de hadde roet seg. Da åpnet vi for at de skulle kunne komme inn i resten av fjøset og gjøre seg kjent med kraftfôrautomaten og melkeroboten. Dyra får tildelt kraftfôr både i melkeroboten og i en kraftfôrautomat på utsida. Da alle var flyttet opp begynte vi å lede ei og ei ku gjennom melkeroboten. Det var tidkrevende. Mens vi i gammelfjøset melket med flere organer, fikk vi nå kun melket ei ku av gangen, sier Tor Kristian som de første dagene melket kyr fra klokka 6-12 på morgenen og på nytt igjen fra klokka 16-21 på ettermiddagen.

– Det ble noen lange dager og mange timer i fjøset. Etter hvert så vi at stadig flere kyr gikk gjennom melkeroboten uoppfordret, og den dagen vi skulle reise til Agroteknikkmessa den 25. november ble en merkedag. Da hadde alle kyrne gått gjennom roboten på egenhånd for første gang den morgenen, sier han.

Kyrne som hadde gått sammen på beite den samme sommeren, tilpasset seg raskt løsdrifta og det var ikke noe slossing i besetningen etter innflytting.

– Det eneste var ei ku som slet litt for mye på den ene kløyven. Da kom dyrlegen og satte på en sko som skulle rette opp i dette. Da fungerte også hun godt, sier Tor Kristian. 

RESTEN AV DRIFTA

Da melkekyrne flyttet opp til nyfjøset, var det oksene som tok over gammelfjøset som nå har blitt inndelt i to store binger med liggebåser.

– Dette er en god utnytting av bygningsmassen. Jeg må inn til dem og skrape møkk, men bortsett fra dette passer huset godt til produksjonen, sier Tor Kristian.

Utendørs består drifta i grasproduksjon på 400 dekar og korn på 500 dekar. Her står han selv for såing, sprøyting og gjødsling, mens han leier en annen til å treske. Selv driver også Tor Kristian noe leiekjøring på 300 dekar i tillegg der han sår og sprøyter.

Han fôrer fram alle kalvene og i tillegg kjøper han inn noen oksekalver for å få god utnytting av bygningsmassen.

785A4385

Vil takke alle som bidro

Tor Kristian er svært godt fornøyd med nyfjøset og byggeprosessen og vil gjerne takke alle som bidro til at alt ble så bra som det ble:

✿Samboer Lene Løvbrøtte som tok alt ansvaret for barn og heim under hele byggeprosessen.
✿ Far Karl Emil Grina for god hjelp i planleggingen, byggeprosessen og for bidrag til finansieringen.
✿ Innovasjon Norge og Lunner allmenning for økonomisk støtte.
✿ Sparebank 1 Hadeland for lån.
✿ Felleskjøpet for levering av innredning og alt utstyr til innendørsmekaniseringen.
✿ Isachsen Anlegg AS med anleggsleder Per Inge Flatla for alt grunnarbeid.
✿ Steinar Myhre AS for støyping, gjødselkum, og levering av den prefabrikerte husløsningen med en grunnflate på 24 x 46 kvadratmeter.
✿ Jevnaker elektriske AS for levering av alt det elektriske og for montering av brannvarslingsanlegget.
✿ SK Rør AS for alt rørleggerarbeidet.