«Kongen på haugen»

− Jeg flyttet hit i 1960. Da kjøpte jeg som guttunge tre sauer av en nabo her, så det var slik det hele startet, forteller Jon.

De 500 kronene som han ga for sauene, hadde han fått i gave av bestefaren sin. «Nå må du ikke fante dem bort, gutten, min», hadde bestefaren sagt. Og «fante» dem bort har han slett ikke gjort. Nå går det 300 vinterfôra sauer og 600 lam og beiter på innmarka før de skal på utmarksbeite noe seinere. Med dette er Jon en av Buskeruds største sauebønder. 

Men tilbake til storgården Sjåstad som skal være helt fra vikingtiden. På begynnelsen av 1900-tallet hadde gården 1150 mål innmark, nærmere 70 000 mål med skog og flere husmannsplasser under seg. I boka om Liers gårdshistorie står blant annet følgende: «Stortingsmann Fjeld forteller at før de fikk slåmaskin, hadde de 14 mann til å slå; de var delt i to lag. Husmennene helt oppe fra Finnemarka måtte møte opp på gården i slåttonna». Gabriel Hofgaard fra Bragernes i Drammen kjøpte gården i 1795, og hans etterkommere hadde Sjåstad gård fram til 1922. Tre generasjoner, alle med navnet Hans Jacob Hofgaard, skulle sette sitt preg på gården i denne perioden. Dette var datidens overklasse i Lierdalen, noe dagens hovedbygning fortsatt bærer preg av. Hofgaard solgte mesteparten av skogen og bruket til A/S Børresen for 2 millioner kroner i 1909, og summen viser hvilke enorme verdier dette må ha vært for over 110 år siden. 

− Hofgaards enke solgte gården til Lier kommune i 1922. Kommunen beholdt i første omgang den skogen som var igjen, men solgte straks fra en mengde mindre bruk og overdro hovedbølet til Buskerud fylkeskommune. Året etter anla fylket Sjåstad husmorskole her, forteller Jon. Her har flere generasjoner kvinner fått sin utdannelse som ”hus

− Men hvordan kom Sandfamilien inn i bildet som eiere av Sjåstad gård?

− Faren min, Arne, var forpakter på Linnesvollen fra 1955. Den var også eid av fylkeskommunen, og de ville flytte husmorskolen fra Sjåstad til Linnesvollen. Far fikk tilbudet om å kjøpe Sjåstad gård, men det var fryktelig mye penger for over 60 år siden. Bestefaren min ville ikke låne han noen penger først, for han var mildt sagt svært skeptisk til dette «prosjektet». Til slutt ga han etter, og dermed ble jeg med på flyttelasset til Sjåstad, som 9-åring, sier Jon og smiler. 

      
  
    
Ekteparet Torunn og Jon Sand i en av de gamle og vakre stuene på Sjåstad gård. Her finnes møbler, lysekroner, takmalerier og glassmosaikk som er over 100 år gamle

Da familien Sand flyttet til gården, var det terrasserte hager med drivhus, grønnsaker og prydbusker. Noe var tilbake fra fordums prakt etter Hofgaard-familiens residens, og noe var det Husmorskolen som hadde opparbeidet.

– De hadde arbeidskraft til en slik type gårdsdrift, det hadde ikke vi. For 60 år siden var det ikke utenlandske arbeidere som sto parat for å hjelpe til i landbruket i Lier. Det var en fire-fem lokale damer som alle bønder «slåss» om på denne kanten av bygda. Derfor mente faren min at vi måtte legge om driften til husdyrhold og kornproduksjon, slik at vi kunne utføre mesteparten av arbeidet uten innleid hjelp, forteller han.

På grunn av denne driftsendringen forsvant de terrasserte hagene og drivhusene. Bonden på Sjåstad syntes det jo var litt sørgelig, men det var rett og slett ingen vei utenom. Med bulldoser ble mye av det bakkete landskapet også planert ut rundt 1970. 

I dag er det altså sau som er leveveien for landbruksdelen på Sjåstad gård. Jon Sand har 300 mål innmark der han driver grasproduksjon og 300 mål med beiteland. Mye av det sistnevnte har blitt opparbeidet de seinere årene.

− Men sommerstid sendes dyra på utmarksbeite. Halvparten går i nærområdet innover i Finnemarka, mens resten blir frakta opp til Hovet i Hol kommune i Hallingdal. Her har vi flott beite i fjellområdene som kalles Flyene, helt over mot grensetraktene til Aurland, forteller sauebonden fra Lier

− Det er vel ikke så enkelt bestandig å drifte en slik gammel storgård, driftsutgiftene er vel høye?

− Ja, det er mye å vedlikeholde her. Heldigvis har jeg investert i et flisfyringsanlegg, så derfor blir vi ikke så sterkt berørt av de høye strømprisene for tiden. Flisfyringsanlegget varmer mange av de driftsmessige rommene som garasjer, verksteder og så videre. I tillegg alt innomhus, sier han.

  
Jon Sand driver med sau på staselige Sjåstad gård. Han er også ivrig med gjeterhunder, og han har fått utmerkelser for det. I tillegg til flere NM-titler har det også blitt arrangert NM på Sjåstad gård.

Bygningsmassen på Sjåstad gård er dimensjonert for en annen tid med helt andre inntekter. Kona til Jon, Torunn, styrer gårdens viktigste inntektskilde i tillegg til husdyrholdet, Sjåstad Bo- og Omsorgshjem. Uten inntektene fra denne næringsvirksomheten, så hadde det ikke vært nok midler til vedlikehold på Sjåstad gård.

− Det har vært beboere med særskilte behov på gården helt siden begynnelsen på 1960-tallet. Skreddersydd omsorg og livskvalitet på hver enkelt beboeres premisser er nøkkelord for en slikk vertskapsrolle, forteller Torunn. Et godt bevis på at beboerne trives på Sjåstad gård, er at den ene flyttet hit i 1960. I 2022 har han fremdeles sitt eget rom i annen etasje!

Når det gjelder husdyr på gården, så kan man ikke unngå å nevne hunder og hester. Oppdrett av gjeterhunder av rasen border collie har foregått på Sjåstad gård i en årrekke. Jon Sand er har fått utmerkelser for all innsatsen han har lagt ned i avlsarbeid og konkurranser. I tillegg til flere NM-titler har det også blitt arrangert NM for gjeterhunder på Sjåstad gård. Tidligere drev de også oppdrett av travhester her. Det ble også suksess, og et par av hestene har virkelig gjort det skarpt på travløp rundt i Norge. Tamin Sandy vant 23 av 24 løp som tre-åring, og det inkluderer norgesmesterskap og europamesterskap. I et storløp i Italia møtte hesten de beste amerikanske hestene, og Tamin Sandy tok seieren her også. Totalt kjørte hesten inn 5,5 millioner kroner. 

  
Sjåstad gård skiller seg ut fra de andre gårdene i den frodige Lierdalen, og hovedbygningen er fra rundt 1860. Torunn Sand blar i gamle papirer som forteller om Sjåstad gårds spennende historie. 

Innvendig er stuene på gården nesten som et museum å regne. Vakre, farga glassruter pryder flere av vinduene, og et par av rommene har gamle, praktfulle lysekroner. Ellers er alt på Sjåstad gård velholdt, og dette er ingen gård der ødelagte traktorer og redskap ligger bak låven og ruster. Her er det nymalt og strøkent overalt. Ingen tvil om at Jon og Torunn Sand tar godt vare på eiendommen sin. Egentlig kunne de vært pensjonister begge to, men likevel står de på innenfor hvert sitt felt. Blir det tid til en pust i bakken, er det bare å la øynene hvile mot «Grønne Lier» nede i dalbunnen!