November 2021 fikk Norge sitt første utbrudd av høypatogen fugleinfluensa i to kommersielle flokker. Dessverre er det ingen grunn til å tro at dette er over. Gjennom vinteren har det vært jevnlige utbrudd i Europa, og Veterinærinstituttets overvåkningsprogram har påvist smitte hos villfugl gjennom vinteren.

Mattilsynet presiserer på sine hjemmesider at risikoen for smitte til profesjonelt hønsehold er å anse som stort, og presiserer at ansvaret for å gjennomføre smitteforebyggende tiltak ligger hos fjørfeholderne selv. Med andre ord, god biosikkerhet har aldri vært viktigere. 

SMITTESTOFFET

Høypatogen fugleinfluensa forårsaker virusinfeksjon hos alle fugler. Viruset er et RNA virus og tilhører gruppen Orthomyxoviridae. Det er stor variasjon i patogeniteten, eller alvorlighetsgraden, av en infeksjon. Det kan variere fra ingen eller kun milde symptomer, opptil 100% dødelighet. Ettersom konsekvensene av et utbrudd kan bli så store er man svært redd for å få dette inn i Norske besetninger.

Det finnes i tillegg en frykt for at viruset kan smitte til menneske, slik man så blant annet i Hong Kong i 1997 og i Øst-Asia i 2004-05. FHI melder imidlertid på sine sider at de anser risiko for smitte av dagens variant til mennesker i Norge som lav. Man ber likevel folk benytte hansker i håndtering av død fugl og utvise aktsomhet med tanke på hygiene. Det bør vi også tenke på i den daglige røktingen, og spesielt ved økt dødlighet. 

SMITTEVEIER

Smittede fugler sprer viruset gjennom luftveier, tårevæske og avføring. Import av smitte til et nytt land skjer gjerne gjennom migrerende vannlevende fugler, og smittetrykket er som oftest høyest når mange fugler forflytter seg samtidig. Med bakgrunn i dette er fortsatt årvåkenhet ut våre svært viktig.

Men det er ikke bare direkte kontakt med syk fugl som kan gjøre at dette viruset smitter. Også indirekte smitte, dvs. der virus fra for eksempel fugleavføring kommer i kontakt med utstyr (biler, dekk, sko) og personer kan føre viruset inn i huset. Smitteslusen har med andre ord aldri vært viktigere, og vi må bruke den samme tankegangen når vi mellom innsett åpner andre dører inn i huset. 

kyllinger veso-29
Foto: VESO ved Achieved Media

SMITTEVERNPLAN OG FOREBYGGENDE TILTAK

Det er mange forebyggende tiltak som kan, og bør, iverksettes på gårder i risikosoner i Norge i dag. Det viktigste og som også er lovfestet, er å ha en til enhver tid oppdatert smittevernplan. Bruk gjerne punktene under når du går gjennom din plan neste gang. Hvor er du god i dag, og hvor kan du bli enda flinkere?

For enkelhets skyld kan en gjerne dele tiltakene opp i interne og eksterne biosikkerhetstiltak. Alle tiltakene har som mål å forhindre at viruspartikler, enten direkte eller indirekte kan komme i kontakt med dyrene dine.

De viktigste direkte smitteveiene:
› Transport av levende dyr, inkludert biler og transportbur
› Fuglemarkeder og utstillinger med levende dyr
› Direkte kontakt mellom tamhøns og viltlevende fugl, og da helst fugler som trives i eller nær kyst og vann.

De viktigste indirekte smitteveier:
› Kontakt med avføring fra smittet fugl.
› Via utstyr, biler, mennesker og dyr
› Luftbåren smitte gjennom partikler
› Vann: Åpne vannreservoarer som dammer, innsjøer og elver som igjen kontamineres av smittede fugler.
› Gjennom kjøtt fra smittet fugl (viruset overlever lenge i fryst kjøtt).
› Egg: Influensaviruset kan finnes i og på egg. 

  EKSTERNE BIOSIKKERHETSTILTAK – PÅ GÅRDSNIVÅ
1.  Kontroller trafikken inn på din gård. Det er kun personer med direkte tilknytning til gården som tillattes inn. Også disse besøkende bør begrenses i størst mulig grad.
2.  Det bør gå minimum 48 timer mellom besøk på ulike gårder dersom man befinner seg i høyrisikoområder.
3.  For å øke kontroll med trafikk inn og ut på gården, bør kjøreveier inn og ut begrenses og fysisk sperres. Sett opp tydelige skilt om nødvendig. Marker tydelig hvor biler fra besøkende kan parkere, og sørg for at det ikke krysser dine kjøreruter. Husk at avføring fra syk fugl fort kan sitte fast på dekk!
4. Biler bør, om mulig, ikke komme inn på tunet overhodet. Må de det bør de vaskes og desinfiseres med godkjent desinfeksjonsmiddel testet mot aviær influensa. Ha særlig fokus på dekk, skvettlapper og hjulbuer.
5. Unngå kryssende trafikk mellom rene og urene soner på gården – og definer disse tydelig for deg selv og alle som kommer inn på gården din. Om mulig bør sonene skilles fysisk. Det er en stor fordel med egen dør for inn- og utlasting av dyr og egg.
6. Unngå også selv all kontakt med vill fugl, og pass på at ville fugler ikke tiltrekkes gården din av kraftfôr, fuglenek/mat, eggsøl etc.
7. Sørg for at alle besøkende registreres ved ankomst til gården og at navn, dato og kontaktinformasjon samles inn. Spør alle som kommer om når/om de har besøkt andre fjørfehold sist, og eventuelt hvilke.
8. Det er lurt å forsterke budskapene over med tydelig skilting. Da unngår man forvirring og at regler ikke overholdes.

 

  INTERNE BIOSIKKERHETSTILTAK – INNE I HUSET
1.  Hold huset låst for å forhindre utilsiktet trafikk inn til dyrene. 
2.  Overhold strikt hygiene i slusa. Dersom du vurderer at besøkende må inn i huset; sørg for at de overholder samme strenge rutiner. Forsterk med oppslag om korrekt påkledning og håndhygiene. Spør gjerne om de har vært i andre besetninger enn din siste 48 timer! 
3.  Innfør «karantene» på alt nyinnkjøpt utstyr til gården, og at alt vaskes og desinfiseres før det tas i bruk.  
4. Fotbad ved inn og utganger bør settes inn som et ekstra sikkerhetstiltak. Det beste er fult skift av sko ved hver dør. 
5. Sørg for at ingen småfugl kan komme inn i ditt hus, det samme gjelder skadedyr. Sørg også for at det ikke er mulighet for at avføring fra ville dyr kan komme i kontakt med for eller drikkevann. Egen drikkevannskilde? Ikke glem å kontrollere at alt utstyr for vannbehandling, som UV er i orden.  
6. Følg grundig vask og desinfeksjonsprosedyre mellom hvert innsett, og sørg for at kjøreramper/lastesoner brukt etter livdyrtransport vaskes grundig både etter nytt innsett og etter utslakting. 
7. Kjæledyr skal aldri inn i huset eller slusa. Dersom det er flere arter på gården skal alt utstyr holdes 100% adskilt. 

VÅRT VIKTIGSTE VERN

Biosikkerhet i form av strenge rutiner, vask og desinfeksjon blir vårt beste vern når vi nå skal venne oss til å leve med smitten i Norge. Det er heldig for oss at fugleinfluensa er å regne som et forholdsvis svakt virus. Det vil si at det relativt sett er enkelt å drepe. Det du skal være klar over er at organisk materiale, så som smuss, strø og avføring øker overlevelsestiden til viruset markant. Beskyttet av organisk materiale kan influensaviruset overleve opp til 100 dager i miljøet. Sørg derfor for å bruke en såpe tilpasset fjørfehold og dyrerom, og vær grundig med både tørr- og hovedvask. Lag aller helst en hygieneplan og sørg for å følge denne. Desinfeksjonsmiddelet du velger bør være bredspektret, ha en pH som ikke gir korrosjon på kjøretøy, og være testet med minst 5% organisk belastning.