Full fres med krydderurter

TEKST: TOM HELGESEN

Den gamle speedwaykjøreren og sveiseren er teknisk interessert av natur, og da ble ku og gris litt lite utfordrende. Det var langt flere tekniske og energimessige utfordringer å bryne seg på med veksthus. I tillegg hadde han opparbeidet seg verdifull ekspertise ved å sveise varmeanlegg på nettopp veksthus i 15 år. Dermed startet Hans Erik med rapidsalat og agurk i veksthus, og etter hvert var det krydderurter han skulle bli mest kjent for. Snarum er faktisk landets største produsent av krydderurter.

   
Snarum gård ved Egge i Lier kommune har en stor bygningsmasse og flere tusen kubikkmeter med veksthus der det dyrkes krydderurter hele året. 

 − Jeg har vært litt på hæla i det siste, så i dag må jeg harve ferdig jordene før det kommer litt nedbør i kveld, sier han.

Om han er gartner eller bonde er ikke lett å si. Han har etter hvert trappet ned mer og mer fra jobben i veksthusene, for der er det den ene sønnen og kona som «regjerer». Inkludert smått og stort jobber det 40-50 ansatte der i løpet av året, og Snarum Gartneri omsetter årlig for mellom 40 og 50 millioner kroner. Med rundt 10 000 kvadratmeter med veksthus er det med andre ord ikke et lite småbruk vi snakker om. 

I tillegg til familiegården han overtok, har Hans Erik også kjøpt nabogårdene Nordre Reenskaug og Solum. Dermed ble innmarka utvidet fra 80 mål til nærmere 500 mål for 10-15 år siden, og det er her ute Hans Erik holder seg for det meste nå.

− Ja, jeg er nesten ikke i veksthusene noe mer. Nå trives jeg ute på kornåkrene. Her er syklusen to år med hvete, to år med bygg eller havre og så ett år med åkerbønner. Sistnevnte er en proteinrik belgvekst som gjør godt for jorda. Det er viktig med organisk materiale og vekstskifte, ellers blir jorda «dau». En slik syklus fører også til mindre sprøyting mot plantesykdommer og skadedyr, sier han.

Åkerbønne er velegnet til dyrefôr, og kornbonden mener mer satsing på åkerbønne kan demme opp for en del av soyaimporten til landet. 

Bonden på Snarum har også slutta å pløye om høsten. Da planter han i stedet såkalte «fangvekster» som oljereddik og vintervikke, for da reduseres avrenningen betraktelig.

− Tunge maskiner ødelegger jordkvaliteten også, så jeg prøver å redusere kjøringa mest mulig. Jeg harver det ned på våren, og det blir fin humus og næring, forklarer han.

I tillegg er Hans Erik kjent for å være en pionér innen jordforbedring og bruk av kompost i landbruket. Hestemøkk og grønnsaksavfall i en salig blanding er noe matjorda virkelig trenger. Da blir det friskere planter. Både møkk og avfall får han tilkjørt gratis, og skrelleavfallet fra grønnsakene får han fra en fabrikk i nærheten.

− Utfordringen for bønder er at de må disponere både gravemaskin og tørrgjødselsvogn for at dette skal fungere. Ikke så mange som har det, men jeg har heldigvis begge deler, sier Hans Erik og smiler.

Vanligvis høster han ca. 200 tonn korn pr. år, men ønsker å øke dette mot 250 tonn.

"Dette er ikke sykler du får kjøpt i noen butikk, men noe folk har skrudd sammen sjøl"

Motormuseet til Hans Erik Fuglerud på Snarum gård i Lier er plassert i den gamle møkkakjelleren på gården. 

Med dagens energipriser er det selvsagt en utfordring for alle i landbruket. Private husholdninger har ikke mye å klage over når de får høre strømutgiftene på Snarum gård, for de ligger på 30 000 - 40 000 kroner i døgnet nå. I veksthusene på gården er det elektrisitet som står for oppvarmingen, men de må ha fyringsolje og diesel i reserve i tilfelle strømmen skulle falle ut.

− Dette må da være utfordrende med slike høye strømregninger?

− Ja, selvsagt er det vanskelig, men vi har heldigvis fått litt støtte fra myndighetene. Ellers hadde ikke dette gått rundt nå, men likevel vurderer jeg å investere i flisfyring for å få mer forutsigbarhet framover. 

Ellers er ikke 69-åringen fra Lier kjent for å ligge på ryggen og slappe av når han ikke jobber på gården. I 2011 fikk han kulturprisen i Lier kommune for sitt mangeårige praktiske engasjement innen frivillig ungdomsarbeid og motorsport. Han har vært en drivkraft bak omfattende aktivitetstilbud og et godt miljø for mange unge, og har også bygd opp et motorsykkelmuseum i tilknytning til gården sin på Egge.

− Etter at vi avvikla husdyrholdet på gården for mange år siden, sto jo møkkakjelleren ledig. Dermed ble det etablert et motorsportsmuseum der med motorsykler i fokus. Museet har vi bygd opp sakte, men sikkert i løpet av en ti-årsperiode. Både lokal og nasjonal motorsportshistorie vil du finne her, sier han og viser vei inn i de fine museumslokalene på gården.

I de to rommene står det en rekke med forskjellige typer motorsykler utstilt. Alt fra” redskapen” som legendene Leif “Basse” Hveem og Henry “Stompa” Andersen brukte til de mer moderne motorsyklene til Ailo Gaup og Pål Anders Ullevålseter.

− Dette er ikke sykler du får kjøpt i noen butikk, men noe folk har skrudd sammen sjøl. Noen av dem ser spinkle og enkle ut, men de sparker godt i fra. Det er lette saker med forholdsvis stor motor, så da går det unna, sier Fuglerud. 

Interessen for motorsport har også ført han over til flyging, og han har eget mikrofly og egen flyplass på gården. Da han kjøpte Nordre Reenskaug, fulgte flystripa mellom jordene med på handelen. Gården grenser ned til Lierelva, og derfor er fiske en annen av hobbyene til den kreative gartneren og bonden i ”Grønne Lier”.

− Jeg er opptatt av litt av hvert, og kona og jeg prøver å få tatt oss noen feriedager. Gjerne med litt fisking inkludert. De siste fem årene har vi vært borte en måned av gangen, for vi har flinke folk som kan steppe inn på gården. Det er nemlig viktig å få ”lada batteriene”. Det er mange slitne bønder nå for tiden, sier Hans Erik ettertenksomt.

Traktoren startes, og kursen settes mot Lierelva. Nå er det et svært tre som henger ned mot elvekanten som skal fjernes. Det er alltid noe å gjøre!