Investerte i solceller og halmfyringsanlegg for å redusere sårbarheten

TEKST OG FOTO: MARIANNE RØHME

Da Ole Albert etablerte solcelleanlegget på taket av kyllinghuset kostet strømmen 20 øre per kWh. Det var derfor ikke økonomien som var årsaken til investeringen i et anlegg til 500.000 kroner. Ole Albert og familien ønsket forutsigbarhet og økt selvforsyningsgrad når det gjaldt energi. Totalt produserer solcelleanlegget 45.000 kWh i året

– Det fine med solcellepaneler er at de ikke krever noe vedlikehold. Når de først er etablert, produserer de strøm i årevis, og det påløper ingen ekstra kostnader over tid. Garantitida er på 20 år, men de varer nok fort i 30 år, sier Ole Albert, og legger til at strømmen blir blant annet brukt til å drive ventilasjonsanlegget i kyllinghuset. Her har han 16.000-17.000 kyllinger i innsettet og åtte innsett i året.

– Solcellene produserer mest strøm i sommerhalvåret når ventilasjonsbehovet i kyllingproduksjonen er størst, mens det blir lav produksjon i vinterhalvåret, sier han.

Fikk støtte fra Innovasjon Norge

Ole Albert fikk 25 prosent støtte fra Innovasjon Norge. Investeringskostnadene ble da på 375.000 kroner.

– Om vi regner med at anlegget i praksis har en levetid på 25 år, og vi klarer å produsere 45.000 kWh i året, koster strømmen fra anlegget oss i dag 0,33 kroner per kWh. I tillegg slipper vi å betale fastavgift for strømmen vi produserer selv. For oss har dette derfor blitt svært lønnsomt, selv om ikke det var målet i utgangspunktet, sier han.

Dagens rammebetingelser

I tillegg til å være kylling og kornprodusent i Vormsund i Nes kommune i Viken, er Ole Albert også økonomirådgiver hos Norsk Landbruksrådgiving Øst. Han er utdannet siviløkonom, og har kontorplass på Hvam hvor flere landbruksforetak i kommunen er samlet.

Et raskt overslag viser at det å investere i solceller kan være lønnsomt også i dag selv om Innovasjon Norge holder pengene litt tettere til brystet.

– Skulle en satt opp det samme anlegget i dag som det vi gjorde i 2018, ville det trolig kostet 600.000 kroner. Selv uten støtte vil det kunne være lønnsomt om vi ser for oss at kostnadene for investeringen skal fordeles over 25 år. En vil da få en kostnad på 24.000 kroner i året for produksjon av 45.000 kWh. Det gir 0,53 kroner per kWh, sier han.

Innovasjon Norge

Ifølge Innovasjon Norge sine nettsider kan de fortsatt gi investeringsstøtte til solcelleanlegg så lenge energien i hovedsak brukes til næringsvirksomhet knyttet til landbruksvirksomheten på gården. De kan godta en mindre andel som brukes privat eller leveres ut på nett, men anlegg som har betydelig produksjon til næring der landbruksvirksomheten er viktig for sysselsettingen på gården prioriteres.

Innovasjon Norge vil ikke prioritere små solcelleanlegg i 2023. De forklarer dette med at de i år ønsker å prioritere prosjekter med stor klimanytte og betydelig produksjon av fornybar energi.

Plasseringen av solcellene

Hos Ole Albert er solcellepanelene plassert mot sør. Det kan være lurt å planlegge plasseringen av solcellepanelene ut ifra når på døgnet en har mest behov for strøm.

– Hos oss produserer panelene mest varme midt på dagen. Det passer godt. Det er midt på dagen om sommeren vi har mest behov for energi til ventilasjonen. Om en derimot skal montere solceller på et kufjøs, der behovet for energi er størst på morgenen og kvelden, bør en plassere noen solcellepaneler mot øst og noen mot vest om en har mulighet for det, forteller han.

Ole Albert vil ikke anbefale å dimensjonere anlegget slik at en kan selge mest mulig energi.

– Det har ikke vært lønnsomt å bygge solcelleanlegg for å selge strøm, kun for å produsere til eget forbruk, sier han.

På spørsmålet om det er mulig å lagre strøm som blir produsert slik at en kan bruke den i perioder hvor produksjonen er lav, svarer Ole Albert:

– Det er mulig å lagre strøm i batterier, men slike batterier er svært dyre, og gjør at lagring av strøm fra anlegget ikke lønner seg.

Halmfyringsanlegg til varmeproduksjon

Mens solcelleanlegget blir brukt til å produsere deler av den strømmen de har behov for, dekker halmfyringsanlegget fra 2007 behovet for varme til å varme opp tre våningshus, en garasje, kyllinghuset, korntørka og et svømmebasseng.

– Hvis vi har en fuktig høst med stort behov for energi til korntørka, produserer halmfyringsanlegget rundt 400.000 kWh, sier Ole Albert, og legger til at halmfyring kan være svært lønnsomt om en er selvforsynt med halm og tømmer, mens flisfyringsanlegg vil være mer aktuelt der en ikke har halm.

– Vi ville aldri hatt svømmebasseng i dag om vi ikke kunne varmet det opp med energi fra halmfyringsanlegget, ler han.

 Kostbare investeringer

Da Ole Albert tok over heimgården i 2011, hadde han og kona allerede forpaktet den siden 2007.

– Vi valgte å ta mange store investeringer med en gang. Halmfyringsanlegget ble bygd i 2007, og kostet den gangen én million kroner. I 2011 bygde vi satstørke med tørkehus for kornet. Deretter bygde vi nytt redskapshus i 2013, solcelleanlegget i 2018, og et halmhus i 2019. Det gjorde at det ble tøft økonomisk de første årene, men til gjengjeld har vi hatt glede av investeringene i lengre tid enn om vi skulle spredt dem over en lengre periode, sier Ole Albert, og legger til:

– Dersom en har mulighet til å foreta de største investeringene tidlig etter overtakelse, vil jeg anbefale det framfor å vente for lenge, sier økonomirådgiveren.

Gårdbruker: Ole Albert Bøhn

Sivilstatus: Gift med fysioterapeut Ine Thorkildsen. Sammen har de to jenter på 13 og 15 år.

Ekstrahjelp: Ole Alberts far, Alf Bøhn, er med og bidrar i gårdsdrifta

Produksjoner:

• Kylling: 8 innsett á 16.000-17.000 kyllinger/år
• Korn: 1120 daa (herav 850 daa eid), havre, bygg, høsthvete og vårhvete i vekstskiftet
• Skog: 2000 daa

Innovasjon Norge har et eget program for fornybar energi i landbruket. Her er det mulig å gi investeringsstøtte til solcelleanlegg der energien i hovedsak benyttes til næringsvirksomhet knyttet til landbruksvirksomheten på gården. Det må vedlegges en månedlig forbruks- og produksjonsprofil på anlegget som viser at produksjonen direkte kan dekke en betydelig andel av eget el-forbruk i næring. Det kan godtas en mindre andel som brukes privat eller leveres ut på nett. Anlegg som har betydelig produksjon til næring der landbruksvirksomheten er viktig for sysselsetting på gården prioriteres. Små solcelleanlegg vil ikke bli prioritert i 2023 grunnet prioritering av prosjekter med stor klimanytte og betydelig produksjon av fornybar energi.

(Kilde: Innovasjon Norge)