Animalia har tidligere utviklet et hygieneprogram for slakterier, og har nå arbeidet med å videreføre dette til også å omfatte produksjonen på gården.

– Vi har utviklet et spørreskjema med 130 spørsmål med detaljer som kan påvirke hygienen på gården. Dette er alt fra om de har sluse og eget tøy og sko for besøkende, om de har insektnetting foran luftinntakene, om de har UV-filter på vann fra egne vannkilder og så videre, sier Sigrun, og legger til at det er veterinærene som fyller ut skjemaene.

– Veterinærene bedømmer besetningens hygienefaktorer som enten god, dårlig eller passe. Vi på Animalia har registrert vi resultatene og foretatt en vekting av punktene ut ifra hvor viktige vi mener de er for hygienen. De punktene vi mener har lav viktighet, får vekt lik én, mens de med høy viktighet har vekt lik 12. Vi bruker kun vektene én, tre, seks og tolv for å få spredning på resultatene. Deretter kan vi kjøre ut stolpediagram og grafer som gir et godt bilde av hygienen på det enkelte bruk, sier forskeren.

Campylobacter mer vanlig enn E-coli

Ifølge Sigrun er forekomsten av campylobacter på kyllingkjøtt mer vanlig enn E-coli. Begge bakterietypene gir diare hos de som inntar kjøtt som er overflatesmittet med campylobacter eller E-coli. Campylobactsmitte går over av seg selv, men det kan være svært plagsomt.

– Det er mye fokus på E-coli, men det er faktisk 3000 personer i året som blir så syke at de kontakter lege på grunn av smitte med campylobacter, og svært mange er smittet uten å være klar over det selv. Her er det mange mørketall, mener hun, og legger til at næringa ser alvorlig på dette.

– Norsk Kylling, Animalia, Mattilsynet, Folkehelseinstituttet, slakteriene og kyllingprodusentene har derfor gått sammen for å finne ut hva som kan gjøres for å begrense smitten, sier hun.

Hjelper med insektnetting på luftinntaket

På forhånd hadde forskeren forventet å finne sammenheng mellom det en visuelt oppfattet som god hygiene i besetningen og campylobactsmitte, men slik var det ikke.

– Vi fant ingen sammenheng mellom de fleste hygienepunktene og forekomsten av campylobacter. Det eneste vi kan si med sikkerhet er at de åtte produsentene som hadde insektnetting foran luftinntaket på ventilasjonsanlegget, ikke fikk påvist campylobacter i perioden, sier Sigrun, og innrømmer at det var overraskende at ikke flere av hygienepunktene viste sammenheng med påvisningen av bakterien.

– Det virker som om campylobacter slår til litt tilfeldig. Det er toppsesong for bakterien om sommeren. Vi foretar derfor rutinemessig prøvetaking av avføringen i besetningene seks dager før slakting når det skal slaktes i perioden 1. mai til ut oktober, sier hun.

Avføringsprøvene må tas seks dager før for at de skal rekke å analysere dem før dyra kommer til slakteriet.

– Hvis en besetning får påvist campylobacter, må slakteriet ta hensyn til det i slakteprosessen. Videre må alt slaktet fra den besetningen fryses ned i minst tre uker før det kan kjøres ut til forbruker, forteller hun.

Sigrun sier at selv om de ikke fant så mange sammenhenger mellom hygienepunktene og forekomsten av campylobacter, anser hun det som svært nyttig å ha utviklet et slikt spørreskjema og hygieneregnskap for næringen.

– Dette vil være et fint verktøy for rådgivere og veterinærer som skal reise rundt og gi råd rundt hygiene, sier hun.

Frie dyr kan bli smittet før slakting

Ettersom avføringsprøvene tas hele seks dager før slakting, kan det likevel komme inn smittede dyr til slakteriet.

– Det er en viss fare for at besetninger som var frie for campylobacter på prøvetidspunktet, likevel blir smittet før kyllingene kommer til slakteriet. Vi har derfor arbeidet med å finne hurtigtester som kan brukes rett før levering, sier Sigrun, og kan fortelle at de fant en test som var meget treffsikker.

– Den ene testmetoden var svært bra, men også veldig kostbar, og priser seg dermed ut. Den nest beste testen ga kun 70 prosent gjenfinning av campylobacter, og dette blir for dårlig til at vi kan anbefale den. Det er derfor interessant å se nærmere på dette, og se om vi kan finne en metode som både er sikker og overkommelig i pris, sier hun.

Slaktelinja har også blitt studert

Det er ikke bare bakteriesmitte i besetningene som har vært undersøkt i studien. Forskerne har også sett på hvor mye bakterier og hvilke typer som finnes på slaktet på ulike steder langs slaktelinja.

– Hensikten har vært å hjelpe både slakterier og bønder til å finne forbedringsområder langs hele verdikjeden. Vi har sett på hvilke tiltak som kan fjerne bakteriene på overflaten på slaktene. Under slaktingen blir kyllingen spylt med kaldt vann. Vi har testet ut effekten av å spyle med vann med temperatur på 70, 80 og 90 grader celsius i tre til seks sekunder rett før nedkjøling. Dette hadde god effekt, men aller best effekt var det å spyle med fem prosent melkesyre som er utbredt i USA, men kun lovlig på storfe i Norge. Våre undersøkelser viser at myndighetene også bør vurdere å tillate bruk av melkesyre på flere dyreslag, sier hun, og legger til at valgene blir et resultat av en kost-nytte analyse.

– Dersom slakteriene skal bruke for eksempel 80 graders vann, må de ha store vanntanker med vann på 80 grader celsius. Dersom de bruker melkesyre, er det tilstrekkelig å skylle med kaldt vann, sier hun.

Setter pris på åpenheten hos Norsk Kylling

Forskningsprosjektet er finansiert av Forskningsrådet og Norsk Kylling. Sigrun setter stor pris på samarbeidet med Norsk Kylling og det at de er så åpne med resultatene.

– Det er svært bra at Norsk Kylling lar oss publisere resultatene fra undersøkelsen. Resultatene vil derfor kunne komme hele næringa til gode, sier hun.