TEKST OG FOTO: ANDERS TØSSE

Om vinteren når det er litt roligere tider enn ellers, går vedmaskinene for fullt på mange gårder i Oppdal. Etterspørselen har vært ekstra stor i vinter, og for mange bønder betyr dette inntekter som kompenserer for økte utgifter.

− Her går veden unna, ikke minst med høye strømpriser. I år har det vært ekstra trøkk med høye strømpriser for folk flest. Hundre kubikk ved gikk unna tidlig i vinter, sier bonde Hans Ole Uv. Han er typisk for mange bønder som har drevet med melkekyr eller sau.

− Da jeg startet som bonde i 1999 var det rundt hundre melkebruk i Oppdal. Nå er det under femti igjen. Selv har jeg gått over fra melkeproduksjon til ammekyr og jobber noe utenom gården, sier Uv.

Gradvis har han tatt mer arbeid utenom tradisjonelt gårdsarbeid for å overleve. Foruten storstilt vedproduksjon som gir over 20 prosent inntektsgrunnlag, jobber han og flere andre bønder med bygdeservice. Her hjelper de hyttefolk og andre som trenger ulike tjenester

Vedproduksjon-sauer
270 vinterforede sauer sørger for at lammene kommer hver vår og bidrar til at Ola Ishoel kan være fulltidsbonde med sau

STØRST PÅ SAU

Ola Ishoel trives som heltidsbonde, men har litt ekstrainntekt med vedproduksjon som bidrar til å rydde skogen.

− De fleste bønder må drive kombinasjon mellom tradisjonelt landbruk og andre typer tjenester for å kunne overleve, sier Uv. 

Naboen har enda større produksjon av ved på gården, og har trappet ned på tradisjonelt landbruksarbeid. Den tredje naboen som holder til på Ishoel i Oppdal er en av stadig færre som lever fullt som bonde.

− De siste årene har flere bønder sluttet med sau, men jeg ønsker å fortsette som heltidsbonde, sier Ola Ishoel.

Oppdal er en av de største kommunene i landet på sau og har nå 45 000 dyr. Ishoel jobber også med vedproduksjon og leverer til faste kunder både til hytter og hus. Men han ønsker å bruke det meste av døgnet på sauene som heltidsbonde.

− Å produsere ved for salg gir en liten ekstrainntekt. Men det er sauene jeg lever av. Det er litt synd om landbruket skal bli slik at de fleste som har et gårdsbruk skal bli avhengig av å ha annet arbeid i tillegg. Da blir det ofte at aktive gårdsbruk blir lagt ned på sikt, sier Ishoel. 

Vedproduksjon-UV-paller.jpg
Mange paller med ved går raskt unna etter at Hans Ole Uv har produsert ferdig noen måneder på forhånd.

Vedproduksjon-UV-arbeid.jpg
Hans Ole Uv trives på senvinteren med å produsere ved frem mot våren, som gir god inntekt sammen med gårdsdrift og bygdeservice.

Vedproduksjon-UV-t├©mmer
Både egen skog og tømmer fra andre bidrar til råstoff for å lage ved som selges lokalt.

SA OPP JOBBEN

Han trives med å ha dagene fri til å sørge for at sauene har det godt, og levere til slakt om høsten for å gi ham årsinntekten. Tidligere jobbet han som snekker i tillegg, men sa opp jobben for å satse for fullt på produksjon av kjøtt fra lam og sau med påbygging av fjøset. Nå er det 270 vinterforede sauer som sørger for levebrødet. Utgiftene svinger, og kunstgjødsel, drivstoff og dyrere strøm kan tære på overskuddet.

− Jeg har vært opptatt av å kjøpe kunstgjødsel om høsten mens den er billigst, og har spart en del på det i år. Men til neste år blir det nok annerledes. Nå har det blitt et bra landbruksoppgjør som bidrar til å hindre problemer med for store utgifter, sier Ishoel.

Han bor i Midt-Norge med bare unntaksvis høye strømpriser, og føler seg heldig. Men drivstoff til traktor og høye gjødselpriser har bidratt til at mange har stilt spørsmålet om det er verdt å satse på landbruket. 

JOBBE SMART

− Å kunne ha vedproduksjon eller andre tjenester som gir litt ekstra i perioder når det svinger med kostnadene er jo bra. Samtidig ønsker jeg ikke å satse så stort på dette at det går ut over saueholdet, sier Ishoel.

Han har hatt strømavtale som også har gitt forutsigbare utgifter i vinter. Å ha tid til å jobbe smart, handle smart og sørge for å holde utgiftene nede der det er mulig, ser Ishoel som en fordel når tiden ikke brukes på så mye utenom gårdsdriften.

− Å produsere ved er en fin kombinasjon med å holde skogen unna. Det vokser raskt til, og det er nyttig å ta ned en del trær. At det blir til ved som kan selges er jo dobbelt nyttig, påpeker Ishoel.

Han tar med sauene på Dindalsetra om sommeren. Tidligere var det tre-fire sauebønder i området om somrene, men nå er Ishoel alene. Om høsten går det en måned med å hente ned sauene. Noen bønder rydder hyttetak for snø om vinteren, brøyter og gjør små oppgaver med service og vedlikehold som bidrar til inntekten.

DYRERE VED

− Med økende drivstoffpriser gjør det produksjon av ved også dyrere. Prisene har etter stor etterspørsel steget noe, sier Hans Ole Uv.

Han har ryddet noe skog for andre som har gitt råstoff til vedproduksjon. I rolige vintermåneder gir vedproduksjon nyttig inntekt til driften. I dag er bare en tredjedel av årsinntekten fra selve gårdsdriften.

− Å produsere ved i større mengder krever investeringer med en skikkelig maskin som gjerne koster 200 000 kroner. Jeg har god tilgang til tømmer, men skal du betale for trær blir det dyrt å produsere. Jeg tar ned tømmer tidlig på vinteren og produserer ved frem mot våren, sier Uv.

Han får også stadig spørsmål om å ta ned trær for andre som blir til ved.

− Jeg liker å jobbe med varierte oppgaver både på gården og utenom, så for meg er det bare kjekt å kombinere gårdsarbeid med vedproduksjon og drive med bygdeservice, sier Hans Ole Uv.  

Vedproduksjon-paller
På gårdene i Ishoel i Oppdal står det store mengder med paller av ved som skal selges til kunder som trenger ved til neste vinter.